Det kom en ny arvelov med ikrafttredelse 1. januar 2021. Den innebærer noen nye muligheter for de som ønsker å opprette testament sammenlignet med gamle loven. Her skal vi kort peke på en nyvinning, nemlig at det kan testamenteres over gjenstander uten å krenke pliktdelsarven.
Pliktdelsarven er etter arveloven fra 2019, to tredjedeler av formuen arvelater etterlater seg, likevel aldri mer enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet til hver av arvelaterens barn eller hvert barns linje. Per i dag er 15 ganger folketrygdens grunnbeløp ca. 1,5 millioner kroner per barn.
Det var tidligere et kvalitativt så vel som kvantitativt vern i pliktdelsarven til barn (livsarvinger). Dette innebar at det ikke kunne testamenteres over gjenstander, f.eks. eiendommer, der dette krenket pliktdelsarven til arvelaters barn.
I den nye arveloven er den kvalitative begrensning fjernet, slik at pliktdelsarven til barna kun innebærer at barna har krav på et viss andel av avdødes netto formue. Dette følger av arveloven § 51 første ledd: «Arvelateren kan ved testament bestemme at en livsarving skal få pliktdelsarven utbetalt i kontanter.»
Dette innebærer f.eks. at en arvelater kan bestemme at eiendommer og gjenstander skal selges og at det livsarvingene skal fordele seg imellom er selve kontantbeløpet (netto) fra salget. I noen tilfeller kan dette være ønskelig, bl.a. der arvelater ellers ser for seg at eiendommen kan være grobunn for tvister og konflikter mellom barn.
Særlig der det er hytter eller landsteder kan dette være en mulighet noen vil benytte. Der noen eksempelvis har to barn, og den ene har vist langt større interesse for en fritidseiendom enn den andre, kan testator bestemme at førstnevnte skal ha rett til å få fritidseiendommen utlagt til seg. Dersom hytta er mer verdt enn arven til den aktuelle arving, løses dette ved at livsarvingen må betale det overskytende til dødsboet, jfr. arveloven § 51 annet ledd første punktum.
Advokat Ole-Sverre Midling-Hansen
Januar 2022