Skifte av dødsbo etter noens død skjer enten privat eller offentlig. Her skal vi beskrive i korte trekk hva som ligger i et privat skifte av dødsbo. Dette er den klare hovedregelen og hvordan de fleste dødsbo i Norge blir håndtert. Mange arvinger tar seg av et slikt dødsboskifte på egenhånd, men andre ønsker eller har behov for hjelp. Før vi går inn på hva et privat skifte er, og hva som gjøres under et privat skifte, skriver vi litt om perioden mellom dødsfallet og valget av skifteform.

Tingrettens innledende behandling før valg av skifteform

Det er tingretten til avdøde som er skiftemyndigheten. Dette betyr at behandlingen av et dødsbo skal skje innenfor den rettskrets der arvelateren ved dødsfallet hadde sitt alminnelige verneting. Dersom noen dør og er bosatt i Oslo på dødsdagen, er det altså Oslo tingrett som er skiftemyndighet.

Betydningen av dette er bl.a. at når noen dør, skal melding om dødsfallet sendes til tingretten som avdøde hørte til. Tingretten foretar så en innledende behandling. Tingretten kontrollerer bl.a. hvorvidt den avdøde hadde innlevert testament til en domstol. Retten vil i mange tilfeller bruke noe tid på å finne frem til slektsarvinger, typisk barn, eller andre arvinger, og varsle disse. Ved et foreliggende testament, skal retten gi melding til den eller dem som etter testamentet har rettigheter i dødsboet. Retten skal også gi veiledning til de som har rettigheter i boet.

Enhver som har rettigheter i dødsboet, kan kreve at retten foretar en foreløpig registrering eller nødvendig sikring av boets eiendeler. Retten bestemmer imidlertid selv omfanget av en slik registrering eller sikring. Retten kan også av eget tiltak ta skritt som er nødvendig for å sikre boets eiendeler. Foretas det noen registrering eller sikring, skal rekvirent og arvinger varsles om dette. Den som krever en registrering og sikring skal etter loven dekke omkostningene ved slike tiltak.

Formuesfullmakt og bankboksfullmakt

Før valg av skifteform er det mange arvinger som ønsker å skaffe seg en viss oversikt over avdødes økonomiske situasjon. Noen ganger har etterlatte ikke hatt noen god oversikt over dette mens f.eks. foreldre var i live. Retten kan i slike tilfeller gi arvingene fullmakt til innsyn i avdødes formues- og gjeldsforhold, kalt formuesfullmakt. Fullmakten gir rett til innsyn i skattemelding. Den gir også rett til innsyn i saldoen på avdødes bankkonti på dødsfallstidspunktet, samt transaksjonsdata de tre siste månedene før dødsfallet. Ved særlige grunner kan arvinger også gis innsyn i transaksjonsdata for de siste tolv måneder før dødsfallet.

Det kan også utstedes en bankboksfullmakt, for gjennomgang av slik. En av bankens ansatte skal da være til stede ved gjennomgang av slik bankboks.

Arvinger kan kreve at det utstedes et preklusivt proklama før de velger skifteform. Dette er fornuftig der arvingene er usikre på avdødes gjeldssituasjon. Proklamaet har den virkning at kreditorer som ikke melder sine krav innen en gitt frist, taper sine krav. Noen kreditorer er dog unntatt.

Privat skifte av dødsbo – hva er det?

Etter innledende behandling fra tingretten, og etter at arvingene kanskje har foretatt noen undersøkelser, velger arvingene om boet skal skiftes privat eller offentlig. Som oftest velger man et privat skifte. Et privat skifte av dødsbo er at minst én av de myndige arvingene overfor retten påtar seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser. Det kan også være flere arvinger i fellesskap som påtar seg forpliktelsene. De arvingene som påtar seg forpliktelsene, er ansvarlig fullt og helt overfor kreditorene til avdøde. De arvinger som ikke påtar seg forpliktelsene gjennom erklæring, er kun ansvarlig for arvelaterens forpliktelser inntil verdien av sin arv.

Arveloven angir at innen 60 dager etter dødsfallet eller annen frist som retten setter, må en arving ha påtatt seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser hvis boet skal skiftes privat. Er vilkårene for privat skifte i så fall oppfylt, utstedes en skifteattest når fristen er utløpt. Skifteattesten utstedes tidligere om alle arvingene har påtatt seg forpliktelsene i fellesskap. Dette betyr eksempelvis at hvis én av to barn ønsker å få utstedt skifteattest til seg alene, vil han eller hun ikke få denne utlevert før fristen på 60 dager er utløpt. Det kan være oppnevnt en testamentsfullbyrder, og i så fall utstedes skifteattesten til testamentsfullbyrderen.

Boet er overtatt til privat skifte når det er utstedt skifteattest. Den som skifteattesten er utstedt til, er legitimert til å rå over avdødes eiendeler og til å forplikte boet. Skifteattesten er altså en fullmakt til å opptre på vegne av boet. Retten skal underrette samtlige kjente arvinger om innholdet i skifteattesten. Ved umyndige arvinger, sendes kopi til statsforvalteren.

Arveloven åpner for at tingretten på eget initiativ kan åpne offentlig skifte der ingen overtar boet til privat skifte eller uskifte innen fristen i loven.

Hva skal gjøres ved privat skifte av dødsbo?

Den nye arveloven av 2019 har nokså detaljerte beskrivelser av hva som skal gjøres. Lovens § 119 har en liste over oppgaver ved gjennomføringen av et privat skifte. Først står det at skiftet skal skje innen rimelig tid og på en måte som ivaretar arvingenes og øvrige rettighetshaveres interesser. Så følger en liste over hva som skal eller bør gjøres. Denne listen omfatter bl.a.:

  • Skaffe en oversikt over arvinger og omfanget av hver arvings arverett.
  • Skaffe oversikt over arvelaterens eiendeler og forpliktelser.
  • Sørge for at krav som eventuelt følger av arvelaterens gyldige testament blir oppfylt.
  • Varsle personer som ikke deltar i skiftebehandlingen om sine rettigheter.
  • Sikre eiendeler på en vanlig og betryggende måte.
  • Vurdere om det skal utstedes preklusivt proklama, om det ikke er gjort allerede.
  • Innfri kravene til avdøde, evt. avsette midler til dette.
  • Inndrive evt. krav som avdøde hadde.
  • Avklare om arvinger vil overta eiendeler eller om de skal selges.
  • Boet bør avsluttes med en skifteoppsett som viser fordeling av boets midler og som arvingene signerer.
  • Fordeling av eiendeler og verdier iht. skifteoppsett.

Arveloven angir videre at beslutninger under skifte krever enighet mellom arvingene. Arvingene kan gi én eller flere myndighet til å treffe beslutninger som binder alle.

Arveloven har også mer detaljerte bestemmelser om dekning av avdødes forpliktelser. Bl.a. beskriver loven i hvilken rekkefølge forpliktelser bør dekkes. Det er også anledning for arving som har påtatt seg ansvar for forpliktelsene, til å kreve at arvelaterens og dødsboets forpliktelser blir dekket før noe av arven deles ut, eller til å kreve at det avsettes midler til å dekke en ikke forfalt forpliktelse.

Loven angir videre hvordan bestemmelser i gyldig testament, og som ligger innenfor rammen av hva arvelateren kunne disponere over, skal oppfylles før resten av arven fordeles mellom arvingene. Dette gjelder likevel ikke for krav etter testament som forfaller på et senere tidspunkt, hvis det settes av midler til oppfyllelse av kravet.

Ved utilstrekkelig midler i boet til å dekke krav som følge av testament, skal det skje en forholdsmessig avkorting.

Ved en forsvunnet arving, eller arving uten kjent oppholdssted, skal det avsettes arv til ham eller henne etter nærmere bestemte regler.

Hva med tvister under privat skifte?

Dødsboet selv har ingen partsevne. Dette betyr at dødsboet ikke kan ta ut en sak mot noen, eller blir saksøkt av noen. Det er arvingene selv som er parter. Den arving som fremmer et krav, eller bestrider et krav, må reise sak for retten. Saken behandles da på vanlig måte etter reglene i tvisteloven.

Hvis en tvist avgjøres i boets favør, dekkes av boet som et såkalt massekrav i den utstrekning saksanlegget har kommet boet til gode og saksomkostninger ikke er tilkjent.

Når det først foreligge ren rettskraftig avgjørelse gjelder denne for og mot alle som har interesser i boet. Avgjørelsen skal altså legges til grunn for skiftet.

Trenger du hjelp til å skifte et dødsbo?

Mange klarer å håndtere et dødsboskifte på egen hånd. I noen tilfeller kan det være fornuftig å få hjelp. Dette kan være fordi ingen arving har tid eller kapasitet til å ta seg av dødsboskiftet, eller det er store verdier eller komplisert testament involvert. Privat skifte, også ved bistand fra en advokat, vil oftest være billigere enn et offentlig skifte. Ved et offentlig skifte vil det som regel bli oppnevnt en bostyrer (advokat) som gjennomfører skiftet, men som tar seg betalt etter timen.

Advokat Midling-Hansen kan hjelpe deg hvis ønskelig. Han har siden 2010 skiftet en rekke dødsboer som fullmektig, og har god erfaring med dette. Han kan også gi råd til dem som ønsker dette, men håndterer skitet selv. Ta kontakt.

Advokat Ole-Sverre Midling-Hansen

Februar 2022