Det er vanlig i Norge at lengstlevende ektefelle velger å gå inn i et uskiftet bo. Et uskiftet bo innebærer en utsettelse av arveoppgjøret etter den som har død først. Under uskifteboets levetid gjør den som lever lengst stort sett som han eller hun vil. Likevel er det en viktig begrensning når det kommer til utdeling av gaver. Omstøtelse av gaver fra uskiftet bo er derfor ofte for domstolene.
Arvelovens utgangspunkt er at den som lever lengst rår som en eier over uskifteboet. Lengstlevende kan imidlertid ikke tappe boet ved å dele ut gaver som står i et «misforhold til boet». Dette forbudet gjelder både én enkeltstående gave, og også flere mindre gaver til samme mottaker som til sammen blir for stor.
Hva som er en gave som står i «misforhold» til boet, vil avhenge av størrelsen på boet. Et lite bo verdimessig vil i mindre grad åpne for utdeling av gaver. Et større bo vil tillate større gaver. Som utgangspunkt er gaver opp mot 10-20 % av boet som regel tillatt. Ut over dette begynner det altså å bli fare for omstøtelse.
Før, etter den gamle arveloven av 1972, var det også et forbud mot gaveutdeling av fast eiendom. Dette var et absolutt forbud, som også omfattet gavesalg. Gavesalg er rabattert pris. Denne regelen er fjernet i den nye arveloven. I dag har man altså kun regelen ovenfor, om at det ikke kan gis gaver som står i misforhold til boet.
Det er fortsatt mange uskiftebo opprettet under den gamle arveloven. Arveloven fra 1972 gjelder for disposisjoner foretatt mens loven gjaldt. Kommer denne regelen til anvendelse, er det altså ingen vurdering av størrelsen på gaven. Foreligger det et gaveelement ved overføringen av fast eiendom, er det som utgangspunkt grunnlag for omstøtelse.
Omstøtelse er imidlertid avhengig av at mottakeren av gaven(e) forsto eller burde forstå at det var gaver som ikke kunne gis. Dette er en vurdering av mottakers kunnskap, og det vil bl.a. kunne bli relevant om en visste at giver satt i uskiftet bo, størrelsen på gaven og annet.
Omstøtelse av gaver fra uskiftet bo må kreves innen en frist. Fristen for krav er ett år fra kunnskap om den ulovlige gaven. Rettslige skritt (søksmål) må til for å avbryte fristen. Utgangspunktet for fristen er når man har nok kunnskap til at en normal person ville iverksette tiltak. Dette innebærer at man ikke må ha kunnskap om alle forhold ved en gaveoverføring før fristen begynner å løpe.
Omstøtelse innebærer at gaven(e) skal tilbakeføres til boet (giver). Ved gavesalg, av f.eks. fast eiendom, vil dette også kunne innebære at penger skal tilbake til gavemottaker fra boet (restitusjonsoppgjør). Dette kan være mer komplisert enn de rene gaver.
Mistenker du at det foreligger en ulovlig gave fra et uskiftet bo. Ta kontakt med advokat Ole-Sverre Midling-Hansen for bistand.