Jordskifteretten kan behandle veirettigheter og andre rettigheter til fast eiendom. I denne artikkelen skriver vi om jordskifteretten og veiretter. Denne særdomstolen som behandler saker knyttet til fast eiendom, kan avklare tvister og også flytte på og endre på veiretter. Domstolen kan også opprette veilag der dette ikke foreligger fra før.
Rettsutgreiing og dom ved tvist
Hvis situasjonen er at det er tvist om det foreligger en veirett og / eller omfanget av rettigheten, kan det tas ut en sak som heter «rettsutgreiing.» Da vil retten ta stilling dette konkrete spørsmålet og den underliggende tvisten. Tvisten vil bli avgjort ved dom, som ved en vanlig domstol.
Jordskifte for å endre på en veirett
Der det foreligger en veirett, som en eller begge parter ønsker å endre på, kan det tas ut en sak om «jordskifte» etter jordskiftelovens kapittel 3. Dette er en praktisk måte å håndtere veirettigheter på. Jordskifteretten kan ved en sak om jordskifte gjøre veldig mange tiltak for å få tjenlige (fornuftige) eiendomsforhold. Dette inkluderer å «forme ut eigedom og alltidvarande bruksrett på nytt», jfr. lovens § 3-4 første ledd.
Ny utforming av en veirett kan typisk gå ut på å flytte traséen fra eksisterende trasé til en ny, mer fornuftig trasé. Jordskifteretten kan for eksempel flytte veiretten fra eksisterende vei / sti og inn på en ny og bedre vei. Veien vil kunne være opparbeidet av den eiendom som har avgitt veiretten. Dette vil som regel kombineres med en form for betaling til den som har opparbeidet veien. Noen ganger kan det være snakk om å flytte en vei for å unngå trafikk tett inntil hus eller gjennom et tun.
Vilkår for jordskifte
Jordskifte er avhengig av at tre vilkår er oppfylt. Dette er for det første at det foreligger utjenlige eiendomsforhold, jfr. jordskifteloven § 3-2. Dette beror på en nokså bred vurdering. For det andre må formålet med jordskiftet være å skape mer tjenlige eiendomsforhold i området, jfr. lovens § 3-3.
For det tredje må ikke jordskifteløsningen føre til at kostnadene eller ulempene blir større enn nytten for noen eiendom eller bruksrett. Dette følger av lovens § 3-18 og kalles også ikke-tapsgarantien. Dette siste vilkåret vil medføre at den med en veirett ikke gratis kan få flytte en veirett inn på en vei av bedre standard enn den trasé som allerede foreligger og benyttes. Kostnaden for å komme inn på en ny vei vil kunne bli nokså høye. Situasjonen kan være at den med veirett ikke har opparbeidet noen egen veiforbindelse. Da må eiendommen med veirett kjøpe seg inn i en eksisterende vei ved å betale en andel av opparbeidelseskostnaden. Opparbeidelseskostnaden vil som regel bli beregnet til dagens kostnad, ikke den historiske kostnaden.
Jordskifteretten kan også ved en jordskiftesak etter jordskiftelovens kapittel 3 avgjøre tvister. Det følger av lovens § 3-11 at retten må ta stilling til de eksisterende bruksretter og eiendomsforhold. Hvis eksempelvis det bestrides at en veirett omfatter rett til å bilkjøring, vil jordskifteretten kunne avgjøre et slikt tvistetema ved dom.
Som det ses er jordskifteretten et alternativ til såkalt skjønn etter servituttloven der en står overfor en veirett (eller annen bruksrett knyttet til fast eiendom).