Jordskifte

Det er i mange tilfeller veldig praktisk, og nødvendig, å gjennomføre saker for jordskifteretten. Jordskifteretten er en særdomstol som behandler saker forbundet med fast eiendom, og saker for jordskifteretten kan handle om klarlegging av grenser og rettsforhold til fast eiendom, omforming av eiendommer og ulike former for skjønn. Jordskifteretten er ofte en rask og effektiv måte å løse eiendomsrettslige saker på. I en del tilfeller er dette også billigere enn kommunal saksbehandling.

Jordskifteretten kan også avsi dom i en del sakstyper der det er tvist mellom partene. Jordskifterettens avgjørelser kan ankes til lagmannsretten for vurdering der.

Advokat Midling-Hansen har ført en rekke saker for jordskifteretten og kan bistå deg som trenger hjelp med en jordskiftesak.

Når gjelder jordskifteloven?

Loven gjelder for fast eiendom og rettigheter over fast eiendom, vassdrag og sjø i hele landet. Loven gjelder ikke der dette er bestemt i jordskifteloven eller annen lov.

Jordskifteloven angir følgende sakstyper, som det kan reises sak for jordskifteretten om:

• Endring i eiendomsforhold og rettigheter for å skape mer tjenlige forhold (jordskifte)
• Fastlegging av eiendomsforhold og rettigheter (rettsutgreiing)
• Fastsetting av grenser (grensefastsetting)
• Skjønn og andre avgjørelser etter andre lover, med nærmere presisering av hvilke sakstyper i loven.

Jordskifte

Jordskifte kalles saker som går ut på endring i eiendomsforhold og rettigheter for å skape mer tjenlige forhold. Dette faller inn under kapittel 3 i jordskifteloven.

Jordskifteretten har en rekke virkemidler for å bøte på og løse utjenlige eiendomsforhold. Virkemidler er bl.a. ny utforming av eiendom og alltidvarende bruksrett, stifting av sameie, oppløsning av sameie, deling av eiendom, regler om sambruk (bruksordning), pålegg om felles tiltak, stiftelse av lag (f.eks. veglag) og vedtekter for lag, endring og avløsning av bruksrettigheter.

Utjenlige eiendomsforhold er i jordskifteloven § 3-2 definert slik at det krever at minst én eiendom eller bruksrett i et jordskifteområde er vanskelig å bruke på tjenlig måte etter tiden og forholdene (tilhøva). Det samme gjelder dersom det er grunn til å regne med at minst én eiendom eller bruksrett vil bli vanskelig å bruke på tjenlig måte som følge av et offentlig eller privat tiltak.

Kapittel 3 i jordskifteloven har ellers en rekke bestemmelser om grunnlaget for jordskiftet, selve jordskifteløsningen, fordeling av planskapt netto verdiøkning og andre regler.

Rettsutgreiing

Jordskifteretten kan som egen sak fastsette innholdet i rettigheter og eiendomsforhold. Dette gjelder i sameieforhold og i områder med sambruk fra flere eiendommer. Også i saker der det er sambruk av uteareal som ligg i eierseksjoner kan rettsutgreiing være en sak.

Rettsutgreiing må ligge innenfor det jordskifteretten skal holde på med. Dette vil typisk være tvister omg renser, eiendomsrett, bruksrett eller annet knyttet til fast eiendom.

Grensefastsetting

Jordskifteretten kan fastsette grensene for fast eiendom og rettigheter som en egen sak. Bl.a. kan det fastsettes grenser for grunneiendom, uteareal som inngår i eierseksjon, festegrunn, jordsameie og anleggseiendom.

Tvister ved rettsutgreiing og grensefastsetting

Dersom det i sak om rettsutgreiing eller grensefastsetting er tvist om grenser, bruksrett eller annet, skal jordskifteretten etter krav fra en part, avgjøre tvisten når det trengs for å avgjøre saken. Det må være altså fremsettes krav fra en part. Videre må det være nødvendig («trengs») med avgjørelse omkring tvisten for å løse saken om rettsutreiing eller grensefastsettelse. Jordskifteretten kan ikke avsi dom i en sak som kun handler om eiendomsretten til et jordstykke, hvis ikke det samtidig foreligger f.eks. en reell grensegangssak.

Hvis det først er nødvendig med dom, er jordskifterettens kompetanse sideordnet med den kompetanse en ordinær domstol har. En dom vil da ha bindende virkning (rettskrafts- og tvangskraftsvirkning).

Skjønn og andre avgjørelser etter andre lover

Jordskifteretten er gitt myndighet til å holde skjønn og ta avgjørelser etter en rekke saker fra andre lover. Dette omfatter f.eks.

• Gjerdeskjønn
• Vegskjønn om private veger (vegloven kapittel VII)
• Ulike ekspropriasjonsskjønn
• Skjønn etter servituttloven