I Norge opprettes det en mengde testamenter hvert år. De fleste av disse dukker opp på en eller annen måte etter at testator (den som skrevet testamentet) har gått bort. Som oftest er testamentet klart og tydelig, slik at det ikke er noen tvil om hva testator bestemte. Likevel er det i noen tilfeller uklart hva som testator har ment og bestemt, pga. ord og uttrykk som er brukt, eller pga. motstridende uttalelser i testamentet eller ved at omstendighetene tilsier at teksten i testamentet ikke gir uttrykk for testators egentlig vilje (mening). Da blir spørsmålet hvordan testamentet skal tolkes.

Testamenter skal tolkes subjektivt

Testamenter skal etter norsk rett tolkes subjektivt. altså skal en forsøke å fastlegge testators vilje. Dette innebærer bl.a. at dersom testamentet har fått et annet innhold enn det testator mente, skal testamentet legges til grunn slik testator mente. I slike tilfeller må testamentet korrigeres eller utfylles. Dette forutsetter at testators egentlig mening er mulig å klarlegge. Dersom testamentet er uklart pga. ord og uttrykt som er brukt, må det presiseres og klargjøres ut i fra hva som er testators sannsynlige mening.

Ved tolkningen kan det gås ut over teksten alene. Det kan også sees hen til vitneutsagn om hva som var testators vilje på testasjonstiden, og også til notater, korrespondanse og annet som måtte foreligge fra tiden rundt testamentet ble skrevet og som belyser hva som var viljen (meningen) til testator. Uttalelser og handlinger etter selve testasjonstidspunktet er ikke like viktig, men kan ha betydning hvis disse kaster lys over hva som var meningen til den som har skrevet testamentet.

Tolkningsregler i arveloven

Det er også i arveloven, både nåværende fra 1972 og den nylig vedtatte fra 2019 (som ikke er trådt i kraft per i dag), gitt noen tolkningsregler som gjelder der det ikke er mulig å klarlegge at testator evt. mente noe annet.

Disse tolkningsreglene innebærer 1) at der arven ikke strekker til, skal den som er innsatt som arving til en særskilt ting, gå foran den som skal arve en pengesum. Regel 2) er at dersom en testamentsarving dør før testator, skal arvingens livsarvinger (barn) tre inn som arvinger hvis de kan ha rett til arv etter testator etter loven. Regel 3) er at en ektefelles rett til arv etter testament bortfaller ved separasjon (dog ikke ved faktisk samlivsbrudd). Regel 4) bestemmer at den som etter testament skal arve en bestemt ting, ikke kan kreve vederlag for heftelser som hviler på tingen. Og til slutt, regel nr. 6) er at der det eksisterer mer enn ett testament etter testator, gjelder alle, med mindre et yngre testament kaller tilbake eller står i strid med noe som er fastsatt tidligere. Hvis boet ikke strekker til, skal nyere testamentariske bestemmelser gå foran eldre.

Ta kontakt hvis du er arving og står overfor et uklart testament. Advokat Midling-Hansen kan bistå med tolkning av testamentet.

Advokat Ole-Sverre Midling-Hansen

November 2019