Lovbestemmelser om fremtidsfullmakter kom inn i vergemålsloven som trådte i kraft i 2013. Fremtidsfullmakt er en fullmakt som begynner å gjelde når fullmaktsgiver har kommet i en helsemessig tilstand som gjør at han eller hun ikke kan ivareta egen økonomi eller personlige forhold. Fremtidsfullmakter er et godt alternativ til den tradisjonelle vergefullmakt. Vergefullmakt innebærer at det offentlige blir involvert som tilsynsmyndighet. De siste årene har advokat Midling-Hansen opplevd en sterk vekst i henvendelser vedrørende fremtidsfullmakter og oppretter jevnlig dette for klienter.

Hva er en fremtidsfullmakt?

Det er i vergemålsloven § 78 angitt at fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren pga. sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av av fullmakten.

Hvordan opprettes en fremtidsfullmakt og hvem kan være fullmektig?

Det er innført strenge formkrav i vergemålsloven. Disse må overholdes for at en fremtidsfullmakt skal være gyldig opprettet. Det fremgår av loven at slike fullmakter kan opprettes av de som er fylt 18 år og har evne til å forstå fullmaktens betydning. Den som utpekes som fullmektig må være myndig på tidspunktet for fullmaktens ikrafttredelse, og ikke være satt under vergemål. En juridisk person kan ikke fullmektig.

Fullmakten må være satt opp skriftlig med to vitner som fullmaktsgiveren har godtatt, og som er til stede sammen og vet at dokumentet skal være en fremtidsfullmakt. Mens vitnene er til stede, skal fullmaktsgiveren skrive under dokumentet eller vedkjenne seg sin underskrift. Deretter skal vitnene underskrive dokumentet mens fullmaktsgiveren er til stede, og etter hans eller hennes ønske. Loven inneholder krav til hvem som kan være vitner, bl.a. at det må være fylt 18 år og at fullmektigen selv, og dennes nærmeste familie, ikke kan være vitne.

Manglende overholdelse av lovens formkrav medfører at dokumentet er ugyldig som fremtidsfullmakt.

Loven inneholder også noen anbefalinger, som at fullmakten skal dateres.

Hva kan bestemmes i fremtidsfullmakten?

Det er i lovens § 80 angitt at en fremtidsfullmakt kan omfatte økonomiske og personlige forhold. Den kan begrenses til bestemte områder. Generelt kan det imidlertid være fornuftig å gjøre en fullmakten vid, slik at det ikke blir nødvendig med offentlig vergemål ved siden av fremtidsfullmakten. Formålet med fremtidsfullmakt er jo gjerne nettopp å unngå offentlig vergemål.

Fremtidsfullmakten må angi klart at den skal gjelde etter at fullmaktsgiveren har kommet i en tilstand som nevnt i lovens § 78 (f.eks. sinnslidelse).

Visse handlinger (kompetanser) kan ikke uten særskilt lovhjemmel omfattes av fremtidsfullmakt, f.eks. retten til å stemme ved valg, inngå ekteskap og erkjenne farskap.

Fremtidsfullmakten vil i seg selv, uten at noe annet er bestemt, gi fullmektigen anledning til å gi sedvanlige gaver på vegne av fullmaktsgiver. Dette vil omfatte slikt som vanlige gaver til bursdag, jul og bryllup og konfirmasjon. Større, usedvanlige, gaver kan ikke gis uten at det er bestemt i fullmakten. Det kan være ønskelig for mange som blir alvorlig dement, og havner på sykehjem, å gi fullmektigen(e) anledning til å selge boligen til fullmaktsgivere og fordele salgssummen mellom seg som gave fra fullmaktsgiver. Dette må i så fall være eksplisitt bestemt i fullmakten.

Når trer en fremtidsfullmakt i kraft?

Det ligger i selve navnet at fremtidsfullmakten trer i kraft en gang i fremtiden, og hvis fullmaktsgiver blir så dårlig at lovens vilkår er oppfylt. Den trer ikke i kraft ved signatur eller på en gitt dato. Ofte(st?) vil den aldri tre i kraft. La oss si at en person utsteder en fremtidsfullmakt som 50 åring, og så blir han eller hun alvorlig dement tidlig i 60-årene, vil fremtidsfullmakten tre i kraft først ved den alvorlige demensen.

Det er fullmektigen som i første omgang må vurdere om vilkårene for at fullmakten gjelder, er oppfylt. Loven angir videre at fullmektigen har anledning til å få legeerklæring (f.eks. fra fastlegen) om at lovens vilkår er oppfylt, uavhengig av legens taushetsplikt. Dette vil f.eks. være en legeerklæring om at fullmaktsgiveren har en alvorlig demenstilstand.

Når en fremtidsfullmakt er trådt i kraft, vil fullmektigen også ha anledning til å få den stadfestet av statsforvalteren, jfr. vergemålsloven § 84. Slik stadfestelse kan være nødvendig hvis det er aktuelt å bruke fremtidsfullmakten i forbindelse med tinglysing (salg av eiendom).

En fremtidsfullmakt opphører ved dødsfall. Mange ønsker å innta bestemmelser om hva skal skje etter at man er død. Men dette hører hjemme i testament.

Fullmektigens oppgaver – opplysnings- og regnskapsplikt

Fullmektigen skal etter loven handle i samsvar med fullmakten og fremme fullmaktsgivers interesser og rettigheter. Fullmaktsgiveren skal involveres (høres) i avgjørelser om dette kan skje uten betydelige vanskeligheter. Fullmaktsgiveren må ikke høres der han eller hun ikke kan forstå sakens betydning.

Fullmektigen skal holde fullmaktsgivers midler adskilt fra egne, og også oppbevare tilstrekkelig dokumentasjon om de avgjørelser som blir tatt.

I en fremtidsfullmakt kan det være bestemt at fullmektigen skal ha opplysnings- eller regnskapsplikt overfor en tredjeperson. Der det er nødvendig for å sikre fullmaktsgiverens interesser, kan også det offentlige (statsforvalteren) pålegge en fullmektig å gi statsforvalteren innsyn.

Fullmektigen kan dekke sine utgifter av fullmaktsgiverens midler. Fullmektigen kan også, der ikke noe annet er bestemt, når det er rimelig, også beregne seg et passende vederlag.

Kan fremtidsfullmakt tilbakekalles?

En fremtidsfullmakt kan tilbakekalles av fullmaktsgiveren hvis han eller hun forstår betydningen av dette. Tilbakekallet skjer ved at fullmaktsgiveren krever fullmakten tilbake eller får den ødelagt.

Fremtidsfullmakt – etter fornuftig alternativ til vergefullmakt

Det er blitt større og større oppmerksomhet rundt fremtidsfullmakter som alternativ til vergefullmakt. Fremtidsfullmakten gir fullmaktsgiver mulighet til å unngå at det offentlige blir involvert. Ved vergefullmakt vil det offentlige – tidligere overformynderiet, nå statsforvalteren – være tilsynsmyndighet. Større beslutninger kan ikke foretas uten en saksbehandlingsprosess hos og samtykke fra statsforvalteren.

Ved fremtidsfullmakt kan fullmaktsgiveren styre prosessen selv gjennom sine instruksjoner i fremtidsfullmakten. En forutsetning er i de fleste tilfeller at det er tale om en fullmektig som er til å stole på. Fullmaktsgiveren må kunne legge til grunn at fullmektigen vil utføre sin oppgave på en samvittighetsfull måte. Husk også at det ikke er noe i veien for å oppnevne flere fullmektiger i fellesskap, der det eksempelvis hvis er flere barn.

Fremtidsfullmakter har per i dag ikke noen oppbevaringsløsning fra det offentlige, slik som for testamenter (som kan sendes til tingretten for deponering). Fremtidsfullmakten må derfor oppbevares på en forsvarlig måte av fullmektigen eller fullmaktsgiver etter at den er opprettet. Dette bør f.eks. være en brannsikker safe.

Ta kontakt hvis du ønsker råd om fremtidsfullmakt, eller hjelp til å opprette dette.  Det kan være lurt å få bistand til å opprette fremtidsfullmakt. Særlig tenker jeg det er lurt å få hjelp der du er næringsdrivende, eier gårdsbruk, eller vil gi større gaver og/eller forskudd på arv gjennom fremtidsfullmakten.

Advokat Ole-Sverre Midling-Hansen

Februar 2022