Ektepakt og samboeravtaler

Ved inngåelse av ekteskap eller samboerskap kan det være nødvendig og fornuftig å opprette ektepakt eller samboeravtale. Det er viktig at slike avtaler blir riktige i innhold og form, og det kan gjelde særskilte krav om medfører ugyldighet om disse kravene ikke er overholdt. Særlig ektepakter er underlagt strenge form- og innholdskrav, og trår man feil vil den i verste fall ikke gjelde. Advokat Midling-Hansen har lang erfaring med slike typer avtaler. Ta kontakt for bistand.

Ektepakt

Ektepakt er en avtale om formuesordningen mellom ektefeller. Ofte opprettes særeie i slike avtaler. Særeie er midler som skal holdes utenfor en deling ved skilsmisse. Det kan også avtales rett til å sitte i uskifte med særeiemidler, at skjevdelingsmidler ikke skal kunne kreves og felleseie skal deles.

Ektepakter er viktige avtaler som har stor betydning for ektefellene. I noen tilfeller kan de ha et urimelig innhold og utslag at de omgjøres og lempes. Vilkåret for dette er etter loven at ektepakten vil virke urimelig overfor en av ektefellene. Det er særskilte frister i loven for å fremme et krav om omgjøring og/eller lemping av ektepakt. I slike tilfeller bør man oppsøke bistand hos advokat.

Samboeravtale

En samboeravtale er en avtale mellom to personer som bor sammen, men ikke er gift. Den regulerer særlig eierskap til sentrale verdier, slik som bolig. Den kan også si noe om fordeling ved et evt. samlivsbrudd.

Skilsmisseoppgjør

Skilsmisse og samlivsbrudd er kompliserte både følelsesmessig og økonomisk. Det er viktig for begge parter å ivareta sine økonomiske rettigheter, slik at oppgjøret blir mest mulig korrekt og rettferdig. Ved skilsmisse kan det være kompliserte regler og vurderinger etter ekteskapsloven som slår inn. Begreper som felleseie, skjevdeling, særeie og gjeldsavleggelse er ikke kjent for de fleste og kan være vanskelig tilgjengelig.

Det lønner seg derfor i mange tilfeller med juridisk bistand. Advokat Midling-Hansen har håndtert flere slike økonomiske oppgjør (skifteoppgjør) og kan bistå deg med din sak. Bistanden kan bestå i forhandlinger omkring oppgjøret, samt prosess for domstolene der partene ikke blir enige. Advokat Midling-Hansen har bistått i en rekke saker om slike oppgjør.

Nedenfor følger kort oversikt over viktige begreper ved økonomisk oppgjør mellom ektefeller. For et praktisk eksempel på skilsmisseoppgjør, trykk her.

Skjæringstidspunkt

Skjæringstidspunkt er datoen som er avgjørende for hva som skal med i en deling og ikke. Det som skaffes av verdier og gjeld etter skjæringstidspunktet, skal ikke med i en deling. Skjæringstidspunktet er som hovedregel den formuen hver ektefelle hadde da begjæring om separasjon eller skilsmisse kom inn til statsforvalteren eller stevning med krav om separasjon eller skilsmisse kom inn til retten, eller samlivet ble brutt hvis dette skjedde først. Merk det siste, nemlig at et faktisk samlivsbrudd er avgjørende om dette skjer før evt. begjæring om separasjon.

Felleseie

Felleseie er ekteskapslovens hovedregel for ektefeller. Felleseie er en formuesordning og betyr at at ektefellenes samlede formuer som utgangspunkt skal deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld. Dette betyr i enkelhet at alt ektefellene opparbeider av verdier under ekteskapet, skal de dele mellom seg med like andeler dersom det blir nødvendig med deling. Delingen kalles felleseieskifte.

Felleseie må ikke blandes sammen med ektefelles eiendeler og eierskap til disse. Ektefeller er eier av hver sine eiendeler, og rår over disse som eier innenfor rammene av ekteskapsloven. En ektefelle som har kjøpt en bil med egne midler, eier denne bilen alene. Den kan imidlertid være et felleseiemiddel som skal deles ved et skilsmisseoppgjør. Ektefeller kan også eie ting sammen som sameiere.

Skjevdeling

Skjevdeling er et viktig unntak fra hovedregelen om felleseie og likedeling. Skjevdeling innebærer at verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen. Slike midler skal m.a.o. ikke deles.

Skjevdeling må kreves og det må føres bevis for at verdien stammer fra midler ektefellen hadde ved ekteskapsinngåelsen eller senere mottak av arv, eller gave fra andre enn ektefellen. Loven sier at dette må være «klart». Beviskravet er altså strengt og det holder ikke med vanlig sannsynlighetsovervekt, dvs. at det er mer enn 50 prosent sannsynlig.

Skjevdeling er veldig vanlig og noe svært mange ektefeller har krav på. Skjevdeling kan helt unntaksvis bortfalle dersom det vil medføre et «åpenbart urimelig» resultat. Ved vurderingen av hva som er «åpenbart urimelig» vektlegges bl.a. ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien.

Særeie

Særeie er verdier som ved avtale eller bestemmelse fra arvelater eller giver, skal være unntatt fra deling. Disse verdiene skal altså ikke deles. Det samme gjelder verdier som trer i stedet for eiendom som er særeie, hvis ikke ektefellene har avtalt noe annet, eller noe annet er bestemt av giver eller arvelater. Også avkastning av særeieeiendom er unntatt fra deling.

Særeie opprettes gjennom avtale må opprettes i ektepakts form. Det holder ikke med en vanlig avtale. Altså må de strenge formkravene knyttet til ektepakter holdes. Hvis ikke formkravene er overholdt er avtalen ugyldig, og særeiet gjelder ikke. Særeie fra en giver kan fastsettes f.eks. i en gaveerklæring, mens arvelater vil bestemme dette i testament.

Særeie kan være et fullstendig særeie, altså omfatte alt ektefellene, eller kun den ene ektefellen, eier. Særeie kan også omfatte kun deler av eiendelene til begge eller kun én av ektefellene. Særeie kan også være tidsbegrenset og betinget av at ektefellene ikke får felles livsarvinger.

Særeie har også betydning for situasjonen ved død. I utgangspunktet omfatter ikke uskifteretten det som er særeie, men dette kan avtales.

Det er tilrådelig å få bistand til å opprette ektepakt for å unngå feil, og for å få en løsning som er tilpasset det konkrete ekteskap.

Gjeldsavleggelsen

Ektefeller har som regel gjeld. Ekteskapsloven har regler om gjeld ved oppgjøret etter ekteskapsbrudd. For ektefelle som kun har felleseiemidler, og som heller ikke krever skjevdeling, kan det gjøres fullt fradrag for gjeld i dennes del av formuen.

Ektefeller som har særeie, eller som holder midler utenfor deling ved skjevdeling, blir det mer komplisert. Følgende regler gjelder er de viktigste:

a) Gjeld pådratt ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b).

b) Gjeld pådratt ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller skjevdelingsmidler, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie eller skjevdelingsmidlene ikke er store nok til å dekke gjelden.

c) For annen gjeld, f.eks. studiegjeld, kan det kreves fradrag for en forholdsmessig andel.