Barn

Saker om barn ønskes helst løst mellom foreldrene selv, og det er et krav om at foreldre forsøker megling i slike saker. Men i noen tilfeller er det ikke mulig å bli enige om fast bosted og samvær, og hjelp fra domstolene kan være helt nødvendig. Det kan også oppstå tvist om foreldreansvaret.

Advokat OMH Midling-Hansen har håndtert en rekke barnefordelingssaker både i og utenfor domstolene, og kan bistå deg med din sak. Bistanden kan bestå i rådgivning i forbindelse med en pågående konflikt, herunder etablering av en foreldreavtale (avtale omkring fast bosted, samvær og foreldreansvar). Videre bistår Advokat OMH Midling-Hansen med å ta en sak til retten der det er nødvendig.

Nedenfor står det litt om de viktigste begrepene i barnesaker, nemlig foreldreansvar, fast bosted og samvær.

Foreldreansvar

Foreldreansvar gir foreldre rett og plikt til å delta i avgjørelser for barnet på visse sentrale områder. Ved felles foreldreansvar må foreldrene ta avgjørelsene sammen. Dette innebærer f.eks. at begge foreldre må samtykke til at barnet får pass.

Foreldre som er gifte har felles foreldreansvar etter barneloven. Foreldre som skiller eller separerer fortsetter å ha felles foreldreansvar inntil de avtaler noe annet, eller en domstol avgjør at en av foreldrene skal ha foreldreansvaret alene. Det samme gjelder for samboere.

Foreldre som ikke er gifte, har også felles foreldreansvar etter barneloven. Dersom de ikke bor sammen, kan mor sende melding til folkeregistermyndighetene innen ett år etter at farskap blir fastslått. Det samme kan far gjøre der han ikke ønsker felles foreldreansvar.

Foreldre som har foreldreansvar plikter å gi barnet forsvarlig oppfølging og omsorg. De skal sørge for at barnet får utdanning etter evne og forutsetninger. Barnet har krav på omsorg og omtanke fra de med foreldreansvar.

Foreldrene med foreldreansvar skal legge vekt på barnets egen mening etter hvert som det er i stand til å danne seg egne synspunkter på enkeltsaker og personlige forhold. Et barn som er fylt sju år skal få informasjon og mulighet til å si meningen sin før det tas avgjørelser om personlige forhold for barnet. Når barnet er fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Foreldre skal gi barnet stadig større selvråderett frem til barnet fyller 18 år.

Barn som har fylt 15 år avgjør selv spørsmål om valg av utdanning og om å melde seg inn eller ut av foreninger.

Der en forelder har foreldreansvar alene, tar denne forelderen svært mange avgjørelser. Den andre forelderen må ikke høres eller konsulteres. Den forelderen uten del i foreldreansvaret kan f.eks. ikke motsette seg at barnet flytter til utlandet.

Fast bosted

Fast bosted er der barnet bor på daglig basis. Det kalles også å ha den daglige omsorgen for barnet. Den som barnet bor hos fast kan ta avgjørelser som gjelder vesentlig sider av omsorgen for barnet. Dette omfatter slikt som om barnet skal gå i barnehage, hvor i landet barnet skal bo og andre større avgjørelser i dagliglivet.

Foreldrene kan inngå avtale om hvor barnet skal bo fast. Er foreldrene uenige, må domstolen avgjøre at barnet skal bo fast hos én av dem. Dette er viktig å merke seg. Domstolen kan kun ved «særlege grunnar» bestemme at barnet skal bo fast hos begge. Det er er altså ikke slik at domstolen regelmessig kan bestemme at barnet skal ha delt bosted. Dette er et unntak.

Samvær

Barnet har rett til samvær med begge foreldre, selv om de lever hver for seg. Foreldrene har et gjensidig ansvar for at samværsretten blir oppfylt.

Barnet har krav på omsorg og omtanke fra den som er sammen med barnet. Ved samvær tar samværsforelderen avgjørelser som gjelder omsorgen for barnet under samværet.

Samværsforelderen har krav på varsel dersom den andre forelderen ønsker å flytte innenfor Norge eller ut av landet. Varsel skal gis senest tre måneder før flytting. Dersom foreldrene ikke vil flytte, må den som ønsker å flytte kreve mekling etter barnelovens § 51.

Omfang på samvær er noe foreldrene selv som hovedregel blir enige om i avtale. Dersom samvær ikke er til barnets beste, skal det ikke være samvær. Dette innebærer at de aller fleste barnesaker løses gjennom avtaler. Foreldrene inngår avtale om hvor barnet skal bo fast, og hva slags samvær det skal være.

Barneloven inneholder retningslinjer for samvær og hva foreldrene og domstolene bør tenke på. Utgangspunktet er hva som er til barnets beste. Det bør legges vekt på en best mulig samlet foreldrekontakt, hvor gammelt barnet er, i hvilken grad barnet er knyttet til nærmiljøet, reiseavstanden mellom foreldrene og hensynet til foreldrene ellers.

Loven har også en definisjon av «vanlig samværsrett». Det er imidlertid vanskelig å si at noe er «vanlig samvær», ettersom alle samvær må avtales ut fra den enkelte situasjon.

Det kan avtales eller fastsettes i dom at samvær skal skje under tilsyn. Det kan også avtales andre vilkår for samvær, typisk at samværsforelderen avgir negative rustester før samvær.

Loven angir at ved samværssabotasje fra den som barnet bor fast hos, kan samværsforelderen be om ny avgjørelse omkring foreldreansvar og fast bosted.