Arverett

Arveretten er reglene om hvem som arver en død person og hvordan arven fordeles, noe som er regulert i arveloven fra 2019. Skifteretten handler om hvordan kreditorene til den som er død skal sikres, samt hvordan fordelingen mellom arvingene skal skje. Dette er i dag regulert i arveloven fra 2019. Arverett og skifterett henger tett sammen. Tidligere hadde vi arveloven fra 1972.

Advokat Midling-Hansen har siden 2010 bistått med å skifte en rekke private dødsbo, både som fullmektig og ved å gi råd til de som håndterer skiftet selv. Han oppretter også hele tiden testamenter og har inngående erfaring med dette. Advokat Midling-Hansen bistår også med arvetvister, der dette oppstår. Ta kontakt for bistand med din sak.

Arvefordeling etter arveloven

I Norge har vi en arvelov som bestemmer hvordan arven skal fordeles der noen har død. Ingen behøver altså å opprette testamenter omkring fordelingen av sine eiendeler, dette er allerede gjort av staten.

Slektens arverett

Slekten til avdøde har arverett. Slektens arverett deles inn i første, andre og tredje arvegangsklasse og kalles gjerne arvetreet.

Første arvegangsklasse er arvelaterens livsarvinger. Livsarvinger er barn av avdøde eller etterkommerne til barna, altså arvinger i nedstigende linje. Loven angir at arven deles likt mellom arvelaterens barn. Hvis et barn er død , går dette barnets del av arven til barnets egne livsarvinger med lik andel på hver gren. På samme måte arver fjernere livsarvinger. Hvis et barn er død, uten egne livsarvinger, går dette barnets del av arven til de andre barna eller deres livsarvinger med lik andel på hver gren.

Andre arvegangsklasse er aktuelt der avdøde ikke hadde livsarvinger. Da er første arvegangsklasse i utgangspunktet arvelaterens egne foreldre. Foreldrene arver likt. Hvis en av foreldrene er død, går denne forelderens del av arven til hans eller hennes livsarvinger med like andeler på hver gren. Dette siste betyr at arven går til avdødes brødre og evt. nevøer og nieser osv.

Hvis en av foreldrene er døde uten å etterlate seg livsarvinger, går hele arven til den andre forelderen eller til hans eller hennes livsarvinger med lik andel på hver gren. Dør arvelateren før fylte 25 år, går likevel halvparten av av arven til besteforeldrene på den døde forelderens side eller til deres livsarvinger etter bestemmelsene for tredje arvegangsklasse  dersom foreldrene verken var gift eller samboene med hverandre da den første døde, eller de var separert / skilt.

Tredje arvegangsklasse blir relevant der avdøde verken etterlot seg livsarvinger eller arvinger i andre arvegangsklasse. Da går arven til besteforeldrene til avdøde eller til livsarvinger etter besteforeldrene. Fjernere livsarvinger etter besteforeldrene enn deres barnebarn har likevel ikke arverett etter loven. Dette betyr at fjerneste slektsarvinger er fettere og kusiner av avdøde.

Ektefelles arverett

Uansett hva slags slektsarvinger som avdøde etterlater seg, vil de måtte ta hensyn til en evt. ektefelle. Ektefelle har en lovfestet arverett etter arveloven. Ektefellen har etter arveloven rett på en fjerdedel av av arven når det er livsarvinger etter arvelateren, men ektefellen har uansett rett på minimum fire ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet. Denne minimumsarven kan innebære at ektefellen blir enearving etter ektefellen, ettersom den går foran livsarvingenes arverett.

Ved slektsarvinger i andre arvegangsklasse (foreldre eller deres livsarvinger), har ektefellen rett til halvparten av arven til arvelateren. Uansett har ektefellen i slike tilfeller en minstearv på seks ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet.

Der det ikke er andre slektsarvinger enn de i tredje arvegangsklasse, arver ektefellen alt etter ektefellen.

En ektefelles arverett kan begrenses i testament som han eller hun har fått kunnskap om før arvelaterens død. Vilkåret om at ektefellen må ha fått kunnskap om testamentet, gjelder ikke hvis det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle ektefellen om testamentet. En minstearv på fire eller seks ganger folketrygdens grunnbeløp kan likevel ikke fratas i testament.

Ektefellens arverett opphører etter arveloven ved at en av ektefellene har begjært separasjon eller fremsatt stevning med krav om skilsmisse før arvelaterens død, og begjæringen eller stevningen er mottatt av statsforvalteren eller tingretten før dødsfallet.

Samboers arverett

Samboere har etter arveloven kun en lovfestet arverett der de var samboere ved dødsfallet og har, har hatt eller venter felles barn. I slike tilfeller har gjenlevende samboer en rett på fire ganger folketrygdens grunnbeløp i arv. Denne arveretten kan kun begrenses gjennom testament som den samboeren har fått kunnskap om før arvelaterens død.

I testament kan samboer bestemme at den han eller hun har vært samboer med de siste fem årene før dødsfallet, har rett til arv opp til fire ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet uten hensyn til livsarvingenes pliktdelsarv.

Ektefelles og samboeres rett til uskifte

Når den ene ektefellen dør, har den andre ektefellen rett til å overta felleseie i uskifte overfor førstavdødes andre arvinger etter loven. Uskifte innebærer en utsettelse av skifte etter avdøde, og at andre arvinger må vente på arvingen.

Særeie kan kun overtas i uskiftet bo der dette er avtalt i ektepakt eller bestemt av giver eller arvelater, eller dette avtales med arvelaterens øvrige arvinger. Gjør gjenlevende ektefelle bruk av en slik rett, går også hans eller hennes eget særeie inn i uskifteformuen hvis ikke noe annet er avtalt i ektepakt eller bestemt av avdøde i testament eller avtalt med avdødes arvinger, eller hvis særeie er bestemt av giver eller testator.

Uskifteretten gjelder ikke overfor såkalte særkullsbarn, særskilt livsarving. Ved slike særkullsbarn etter avdøde ektefelle, må disse samtykke til et uskifte. Hvis det ikke gis samtykke har særkullsbarn krav på sin del av arven etter arvelateren.

Inngrep i uskifteretten til en ektefelle kan kun skje ved testament som den andre ektefellen har fått kunnskap om før arvelaterens død.

Under uskiftet har lengstlevende ektefelle en omfattende råderett over uskifteformuen, dog med visse begrensninger. I utgangspunktet rår en som en eier over formuen. Likevel kan lengstlevende f.eks. ikke gi gaver som står i et misforhold til formuen, eller arveoppgjør til en arving uten at andre arvinger får tilsvarende oppgjør eller samtykker. Det oppstår jevnlig tvister i forbindelse med slike type disposisjoner fra den som sitter i uskiftet bo.

Når et uskiftebo er opprettet, kan arvinger som et utgangspunkt ikke kreve skifte av boet. De må vente til gjenlevende ektefelle dør, eller selv vil skifte boet. Rett til å kreve skifte av boet kan oppstå dersom lengstlevende rår over formuen på en så klanderverdig måte at den blir vesentlige redusert eller står i fare for å bli det. Boet skal også skiftes dersom lengstlevende gifter seg på nytt (automatisk bortfall av retten til uskifte). Arvinger kan også kreve skifte av uskifteformuen hvis den lengstlevende har hatt samboer i minst to år eller har, har hatt eller venter barn med samboeren.

Samboeren har en langt mer begrenset rett til uskifte. Kun samboer som ved dødsfallet har, har hatt eller venter barn med arvelater, har rett til uskifte. Uskifteretten er da begrenset til felles bolig og innbo, samt bil og fritidsbolig med innbo som tjente til felles bruk for samboerne. Andre verdier bli kun en del av uskifteboet dersom det er bestemt i testament eller arvingene samtykker.

Når uskifte for samboer er aktuelt, gjelder de samme bestemmelser som for ektefeller, beskrevet ovenfor.

Testament og pliktdelsarv

Testament generelt – formkrav

Det er full adgang til å opprette testament etter den norske arveloven. Avhengig av om man har livsarvinger (barn) eller ikke, kan eiendelene i større eller mindre grad fordeles i et testament. Har man livsarvinger, vil det foreligge pliktdelsarv (arv som er lovbestemt til barna, også kalt livsarvinger) som begrenser testamentsfriheten. Pliktdelsarven beskrives nærmere nedenfor. Der arvelater ikke har noen livsarvinger, står han eller hun fritt til å fordele arven etter eget ønske.

Ut over den lovfestede pliktdelsarv bestemmer altså en arvelater fritt over sin formue. Utformingen av pliktdelsarven i arveloven medfører at en arvelater med stor formue har større selvbestemmelsesrett enn vanlige folk, med ordinær formue.

Testamenter skal etter loven settes opp i tråd med strenge formkrav. Følges ikke disse vil testamentet være ugyldig.

Formkravene er angitt i arveloven § 42 og angir at testament skal være skriftlig. Testator (arvelateren) skal underskrive dokumentet. To vitner skal bevitne underskriften ved at testator skriver under dokumentet eller vedkjenner seg underskriften mens vitnene sammen eller hver for seg er til stede. Vitnene skal vite at dokumentet er et testament, og de skal skrive under dokumentet mens testator er til stede.

Vitnene skal ha fylt 18 år, og habile etter reglene i arveloven § 44. Vitnene må ikke lide av sinnslidelse, demens, rus, eller annen psykisk funksjonsnedsettelse, jfr. arveloven § 41 annet ledd.

For øvrig angir arveloven visse anbefalinger (bør-bestemmelser), som at testamenter bør dateres og at vitner bør påføres sin fødselsdato.

Testament opprettes ofte av en person alene. Det opprettes også mange gjensidige testamenter. Gjensidige testamenter er testamenter der to eller flere personer har opprettet testament til fordel for hverandre. Felles testamenter er der to eller flere personer har opprettet testament i samme dokument.

Ved slike felles eller gjensidige testamenter gjelder noen særskilte regler knyttet til tilbakekall og endring, samt evt. også fordeling av arven når alle testatorene er døde. Tilbakekall og endring av slike testamenter er kun gyldig hvis den andre testatoren har fått kunnskap om tilbakekallet eller endringen før arvelaterens død.

Unntaksvis opprettes arvepakter. Arvepakter er at testator binder seg til ikke å opprette, endre eller tilbakekalle et testament. For øvrig kan testamenter fritt endres og tilbakekalles av arvelater. Arvelaterens endring eller tilbakekall må imidlertid skje ved opprettelse av nytt testament, eller ved å ødelegge testamentet (ved tilbakekall), for å være gyldig.

Testamenter skal tolkes subjektivt subjektivt, dvs. at i samsvar med hva testator mente. Loven inneholder noen supplerende tolkningsregler i § 58, og også særskilte supplerende tolkningsregler for felles og gjensidig testamenter i § 62. Se også artikkel om tolkning av testamenter ved å trykk her.

Testamenter kan oppbevares og registreres hos enhver tingrett. Dette beskrives nærmere i arveloven § 62. Dette tilrådes som den sikreste oppbevaringsformen for de fleste testatorer.

Pliktdelsarv

Etter dagens arvelov er pliktdelsarven to tredjedeler av formuen til arvelater. Pliktdelsarven er likevel aldri større enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet til hver av arvelaterens barn eller hvert barns linje. Denne pliktdelsarven kan arvelater kun rå over i testament hvis det er særskilt adgang til det i lov eller livsarvingene samtykker.

Arveloven fra 2019 har innført en rett for arvelater til å bestemme hvordan livsarvinger kvalitativt skal motta sin pliktdelsarv. Det står eksplisitt at arvelater ved testament kan bestemme at livsarving skal få sin pliktdelsarv i kontanter. Arvelateren kan også bestemme at en livsarving skal ha rett til å få sin arv i form av bestemt eiendel, selv om eiendelen er verdt mer enn arvingens del av arven. Forutsetningen er da at arvingen betaler det overskytende til boet. En slik rett til å arve en konkret eiendel kan ikke gripe inn i ektefelles eller samboers rettigheter etter arveloven §§ 113 og 114 eller husstandsfellesskapsloven § 2.

Arvelateren kan bestemme at pliktdelsarven skal være særeie i testament.

Unntaksvis kan arvelateren binde opp pliktdelsarven frem til en livsarving fyller 25 år. Loven sier at når det må anses til livsarvingens beste, kan arvelateren fastsette begrensninger for livsarvingens råderett over pliktdelsarven frem 25 år.

Andre arverettslige temaer

Det er en rekke andre arverettslige temaer, som jevnlig er relevant for svært mange. Noen av disse er:

• Avtaler om arv.
• Avkall på arv.
• Avkorting i arv.
• Foreldelse av arverett.